Debattant 1:
Dersom aion betyr tidsalder, vil det bety at frelsa ikkje er evig? Eller meiner du at ordet kan bety både "tidsalder" (avgrensa) og evig (uavgrensa)? Dersom du trur at det kan bety begge deler, korleis veit du kva som er rett i dei forskjellige stadene? Er det kjenslene dine som er målestokken eller noko anna? Dersom du "kjenner på deg" at Gud ikkje kan straffa nokon for evig, så slepp du å omsetje aion med "evig"?
Debattant 2:
Først og fremst: aion betyr tidsalder. Til og med Dr. Strongs, som var en klassisk tilhenger av den Augustinske helvetestradisjonen, påpeker dette: "properly an age." Dette måtte han jo være ærlig på som den bibelstudenten han var. Det er vel heller avledningene aionios og aionian som byr på utfordringer i det man tillegger disse ordene mer enn man kanskje skal. Hvis rot-ordet er "tidsalder", så er det et brudd på enhver gramatisk lov å tillegge adjektivet som avledes av rot-ordet en større verdi enn selve roten. Adjektivet timelig knyttes til og beskriver substantivet (rot-ordet) "time." Man kan f.eks. ikke beskrive substantivet "time" med adjektivet daglig. Timelig betyr timelig. Man får ikke timelig til å bety daglig, ukentlig, årlig eller evig(varende). Den samme gramatiske lov gjelder for tidsalder.
Når det er sagt er resoneringen med at "hvis aion betyr tidsalder [noe det gjør], så kan ikke frelsen være evig" (men da kanskje kun for en eller flere tidsaldre) veldig lite gjennomtenkt (unnskyld for at jeg sier det så rett frem). Ikke noe personlig! : ) Hvis vi ser forbi biblene våre [som er noen få oversettelser blant hundrevis av forskjellige, og ikke 100% det rene Guds Ord], og heller søker i tekster som kommer nærmere selve Skriften, så ser vi det at Guds Ord forteller oss at de utvalgte ikke gis evig liv, men udødelig og uvisnelig liv. Altså liv som overgår tidsaldrenes liv. Tidsaldrenes liv er det liv som i tillegg gis til de få utvalgte (ref. "mange er kalt, men FÅ er utvalgt) som skal regjere med Kristus. Det er mange som er av den overbevisning at alle som kaller seg kristne (og den såkalte kristne bevegelse i verden totalt i dag teller over 2 milliarder mennesker), ER utvalgte. At bare man har sagt en bønn så er man ferdig manifestert frelst, men Skriften sier likevel at mange er kalt, men FÅ er utvalgt.
Noen vil argumentere med at hvis aionian og beslektede ord ikke betyr evig, så kan ikke Gud være evig fordi dette er ord som også beskriver Ham. Bare fordi Gud er beskrevet som tidsaldrenes Gud, så betyr ikke det at Han ikke er den Gud som overgår tidsaldrene. På samme måte; bare fordi Han er kalt Israels Gud, så betyr ikke det at Han ikke er alle andre nasjoners Gud. Videre så er andre greske ord brukt for å henvise til Guds uendelige kraft og liv. De er aptharsia/apthartos, som betyr uforgjengelighet og udødelighet; amarantinos/amarantos som betyr uvisnelig/ikke-visnende; og akatalytos som betyr ”uødeleggbar”. De blir vanligvis oversatt som udødelig eller uforgjengelig. Slå opp følgende vers for henvisning: Hebreerne 7:15-16, 1. Peter 1:3-4, 1. Peter 5:4, 1. Timoteus 1:17, 1. Timoteus 6:16, 2. Timoteus 1:10, Romerne 1:23, Romerne 2:7, 1. Korinter 9:25, 1. Korinter 15:42 og 1. Korinter 15:51-54.
En annen mulighet kan være følgende:
Aionian (evig), når ordet forbindes med Gud, refererer muligens i all enkelthet til det som springer ut fra Ham og som relateres til Hans hensikter; en kvalitet forbundet med Hans innerste vesen heller en varighet. Er det ikke dette vår Herre har til hensikt å formidle i Joh 17:3: ”Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg (mer presist ”…at de kan kjenne deg.”)? Hvis det er slik, kanskje Matteus-avsnittet kan parafraseres (omskrives) på denne måten: ”Og disse skal gå bort til Guds tukt, men de rettferdige til Guds liv.”
Professor Talbott bekrefter dette:
Når Judas brev beskriver ilden som fortærte Sodoma og Gomorra som ”evig ild,” så er ikke poenget at ilden bokstavelig brenner for evig uten å fortære byene; det er ikke at ilden fortsetter å brenne selv til denne dag. Poenget er at ilden er en form for guddommelig dom over disse byene…som har sin årsaks kilde [opphav] i den evige Gud Ham Selv. Og lignende for Jesus’ henvisning til ”evig ild” i Matteus 25:41 og ”evig straff” i Matteus 25:46. Ilden Han hentyder til er ikke evig i den betydning at den brenner for evig uten å fortære noe – uten å fortære, for eksempel, det som er falskt i en person (se 1 Kor 3:15) – og heller ikke er straffen evig i den betydning at den fortsetter for evig uten å oppnå dens korrigerende hensikt. Både ilden og straffen er evig i den betydning av de har deres årsaks kilde i den evige Gud Ham Selv.
Debattant 1:
Ta t.d. denne lovprisinga frå Dnk, som vert brukt i sluttan av preika: "Ære vere Faderen og Sonen og Den Heilage Ande som var, er og vera skal, éin sann Gud, frå æve og til æve. Amen." Det siste uttrykket, "frå æve og til æve," er grammatikalsk spesielt, men dei fleste vil oppfatta dette som eit poetisk uttrykk som understrekar det evige.
Debattant 2:
Nå må jeg innrømme at jeg ikke vet hva Dnk er (nyskjerrig!!) men det at "dei fleste vil oppfatta dette som eit poetisk uttrykk som understrekar det evige" er faktisk så langt man overhodet kan komme BORT fra å "bevise" en bibelsk sannhet. Vi må ikke falle i den grøfta å sette vår lit til mennesker, og i alle fall ikke til flertallet av mennesker. Det er Guds Hellige Ånd som skal lede oss inn til den fulle sannhet, og de fleste kristne sannhetssøkere er enige om at kristenlivet er en prosess i modning. Gjenfødelsen av vår ånd skjer i et øyeblikk, men selve frelsen er en prosess hvor vi skal forvandles til Hans [Jesu] bilde fra herlighet til herlighet og hvis mål er sjelenes frelse. Ja, jeg henviser selv til forskjellige menneskelige såkalte "autoriteter" når jeg skriver, men aldri påstår jeg at siden den eller den professoren eller doktoren sier ditt eller datt, så er den en fullkommen bibelsk sannhet. Fordi hvis selve Paulus så stykkevis og delt, så er det garantert at senere bibellærde og til og med du og jeg også ser stykkevis og delt. Poenget mitt er at flertallet aldri har hatt rett. Ikke da de skulle spane ut det lovede landet, ikke da de tok liv av hver eneste profet (som forsovidt talte på vegne av Gud i MOT Hans eget folk fordi de var på ville veier) eller på Jesu tid ta flertallet faktisk tok livet av Ham. Gud gjentar historien (Pred 1:9), så det som har skjedd før skjer igjen, skjer i dag. Størsteparten av Guds folk i dag er på ville veier skal vi tro Skriften.
Debattant 1:
Det siste uttrykket, "frå æve og til æve," er grammatikalsk spesielt
Debattant 2:
Det er ikke bare gramatikalst spesielt, der er en direkte gramatikalst umulighet. Alle untatt de fleste kristne er enige om dette bare de tenker seg litt om og grunner på andre gramatiske grunnprinsipper de lærte på skolen. Hvorfor ser ikke kristne dette? Jeg spør meg selv om det er rart så mange ikke-troende ser ned på oss og synes vi er helt på bærtur med våre "forståelser" og "doktriner." Kan det være at vi faktisk er det?
Debattant 1:
Er det kjenslene dine som er målestokken eller noko anna? Dersom du "kjenner på deg" at Gud ikkje kan straffa nokon for evig, så slepp du å omsetje aion med "evig"?
Debttant 2:
La meg da snu på spørsmålet Kjetil: Er det følelsene dine som fører deg til en overbevisning om at Gud kan straffe noen for evig? Nå skal jeg appellere litt til følesene dine: Føler du deg komfortabel med å tilbe en Gud som ihht til hovedstrømskristendom er den største torturisten i universets historie i det Han torturerer og piner flesteparten av Sine egne skapninger uendelig selv om vi ALLE ble lagt under forgjengelighet fordi Han ville det (Rom 8:20) og INGEN [ikke du eller jeg heller Kjetil] kan komme til Meg (Jesus) uten at Faderen som har sendt Meg DRAR ham? Selv en ateist og hedning ville tydelig sett urimeligheten her, hvorfor klarer ikke vi kristne det? Hvorfor tilber vi en urimelig Gud uten å noen gang stille spørsmål til om vi ikke muligens "har satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering." (Matt 15:6, Matt 15:3,9)? Og mange siterer Jesaja 55:8 om at "mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier" uten å se at når man leser dette i sin sammenheng, så forstår man at Hans tanker ikke er som våres tanker i sammenheng med barmhjertighet, ikke grusomhet.
EVIG straff...Har du egentlig tenkt skikkelig over det? Jeg påstår (og jeg holder Guds eget ord og all sunnfornuft som mitt vitne) at "straff" opphører å være straff i det øyeblikk den påstås å være uten ende. Da har den jo ikke lenger noen hensikt. Alle Guds fantastikse dommer har en hensikt. De er ute etter å utrette noe, ikke at Gud skal straffe mennesker bare for straffens skyld. Det er jo perverst. Hvor sorgfylte blir vi ikke når vi hører om tortur og urett som blir gjort mot mennesker rundt om i verden, og vi gremmes, og mange av oss ønsker sikkert forbryterne til "evig helvete" i stedet for å be for dem og velsigne dem slik som Ordet befaler oss å gjøre - hvor tynget blir vi ikke av å høre om slikt, og så tar vi helomvendig og i samme åndedrag forkynner at vår Himmelske Far, som ER kjærlighet skal gjøre det samme mot flesteparten av sine skapninger...fordi de ikke elsker Ham? Ikke glem at Han elsket oss først, og mens vi ennå var skrøpelige døde Kristus for ugudelige.
En uendelig straff for endelige synder utført i et kort menneskeliv er ennå mer urimelig enn at du skulle bli tildelt 3 millioner kroner i bot og 10 års fengsel for en feilparkering! Ok, ingen av disse følelsesladede utsagnene er ment som et bevis for at doktrinen om evig forkastelse i helvete for alle de som ikke av egen kraft velger Jesus ikke er sann, men det er helt legitime spørsmål knyttet til et veldig alvorlig tema, nemlig menneskehetens evige skjebne. Bevisene finner vi i Guds Ord! Det er hundrevis av skriftsteder som forteller om at ALLE skal se Herrens frelse, men disse blir lett og elegant "satt ut av kraft" ved en 10-12 helvetesvers og evighetsvers, som i tillegg ikke er oversatt riktig. Ikke en eneste gang blir "helvete" (som er et ord som oversetterne har valgt å sette inn i stedet for det opprinnelige ordet "Gehenna") nevnt av Paulus, ikke EN gang...i noen av hans brev. Burde ikke det i det minste få oss til å undersøke litt næmere, særlig i lys av at Paulus ble gitt å kjenne hele Guds råd? (Apg 20:27).
Er det godt å ønske at alle mennesker skal bli frelst? ”For dette er godt og rett for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” (1. Tim 2:3-4)
* Har du et brennende ønske om at alle mennesker skal blir frelst?
* Er det sant at Gud ”åpner din (sin) hånd og metter alt som lever, med det som godt er.”? (Sal 145:16)
* Ber du med iver og nidkjærhet for alle menneskers frelse? (1. tim 2:1)
* Ber du i tro, uten å tvile? (Jak 1:6)
* Er du klar over at ”alt som ikke er av tro, er synd”? (Rom 14:23)
* Ville Gud forlange av oss at vi ber for alle mennesker, og at vi ber i tro, hvis ikke Hans hensikt er at alle skal bli frelst?
* Hvis du tror at endeløs elendighet, lidelse og sorg er en Guds sannhet, hvorfor skulle du ønske og be om at det kanskje viser seg å være feil?
Kjære bror, jeg aksepterer Ordet når det sier at vi alle ser stykkevis (1 Kor 13:12), at Gud virker alt efter sin viljes råd (Ef 1:11) og at Han er den samme, som virker alt i alle (1 Kor 12:6), og derfor hviler jeg i den visshet om at det du ser så langt er det Han som virker, og det jeg ser så langt, er det også Han som virker fordi; For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. (Fil 2:13).
Dette tok en litt annen vending enn tiltenkt, men jeg ber om at vår Himmelske Gud og kjærlige Far vi gi oss mer og større åpenbarelse på disse tingene i det vi ydmyker oss for Guds Ord og åpner våre hjerter slik at vi en dag kan "bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. [Selv din og min kunnskap!] Må dere bli fylt av hele Guds fylde!"
Guds fred og velsignelse!
