Forord
Jeg vet hva du tenker; at vi på ingen måte vil kunne oppnå fullkommenhet i dette livet. Det er den menneskelige måten å tenke på. Ikke bare vil noen av oss oppnå dette idealet før livet vårt er over, men vi har allerede blitt gitt det, ved tro. Hvordan er dette mulig? For det første, har du noen gang tenkt over at ditt syn på fullkommenhet og Guds syn på fullkommenhet kanskje er forskjellig? Hva var det med Abraham, Noah, Daniel og Job som gjorde at de kunne bli kalt rettferdige i Guds øyne? Hvorfor ble Kong David kalt ”en mann etter Guds eget hjerte”? Hvordan kunne Sakarias og Elisabeth bli sett på både som rettferdige og skyldfire foran Allhærs Gud? Hvem foruten Gud ville noen gang si at Jacob ikke hadde noen urett? Alle disse menneskene levde ut sine liv innfor Guds åsyn, selveste Skaperen av Universet, før Jesus Kristus i det hele tatt vandret på jorden. Hvis fullkommenhet ikke er mulig, hvordan kunne både Jesus og apostelen Paulus befale oss å være fullkomne? Vel, ta på deg marsj-sandalene dine og gjør deg klar for en berg-og-dal-bane tur gjennom Skriften, for dette studiet kommer til å åpne øynene dine til en åpenbaring som vil forandre livet ditt. Forståelsen av hva Kristus har gjort for oss på korset vil gjøre at vi kan fatte at det ikke er vårt gamle liv som gjøres fullkomment, men Kristi fullkomne liv som manifesteres i oss. Vi kommer til å lære det å se enden fra begynnelsen, og vandre ved tro slik at vi kan se det manifestert i våre liv, ”så det mennesket som tilhører Gud kan være fullt utrustet til all god gjerning.” Det du kommer til å lese på disse sidene vil utfordre deg til å leve det du tror, til å gripe det som er blitt gitt deg ved tro, og at Gud forventer at denne troen skal skinne ut fra oss til verden, ettersom vi fortsetter å samarbeide med Ham mens vi bærer frukt av såkornet av Guds Ord. Hvis du har lyttet til menneskers tradisjoner vil dette studiet være en oppvekker til det sanne evangeliet ”som en gang ble overlevert til de hellige,” som viser oss hvordan Gud manifesterer sine løfter i våre liv, noe som istandsetter oss og gir oss kraft til å vandre i Jesu fotspor. Evangeliet slik det presenteres her er muligens annerledes enn det du har blitt lært. Vår lærer gjennom disse sidene, David Eells fra Unleavened Bread Ministries (Usyret Brød Prestetjeneste), bruker Skriften til å bevise at Gud gjenoppretter alt som har blitt tatt ifra oss, all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus….OG på jorden, i dette livet!
Kjære bror eller søster. Det du nå er i ferd med å lese er en oversettelse av undervisningsserien ”Perfection through Christ”. Dette er den første delen i en serie på 8 deler. I skrivende stund (november 2008) er det kun dette første kapittelet som er blitt oversatt. Hvis du etter å ha lest dette ønsker å fordype deg videre i denne undervisningen, kan du laste ned resten av serien på engelsk enten som et tekstdokument eller videoundervisning. Følgende linker tar deg direkte til materialet:
http://www.unleavenedbreadministries.org/?page=revelationsteachings
- rull ned siden til du kommer til ”Transcriptions of UBBS Audio Teachings”. For samme serie som videoundervisning:
http://www.unleavenedbreadministries.org/?page=sabs-onehour
- rull ned siden til du kommer til ”TRUE GOSPEL”.
FULLKOMMEN I KRISTUS
kapittel 1
Tildekkelsen og Renselsen
De to viktigste aspektene når man snakker om fullkommenhet i Kristus er tildekkelsen og renselsen. Aller først ønsker jeg å gå til Romerne kapittel 3, vers 10 som er en veldig lang klage fra Gud vedrørende menneskeheten: For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke én. (11) Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. (12) Alle er kommet på avveier, alle er fordervet, det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. Ikke et eneste menneske i hele verden kan i egen kraft være eller bli noe bedre enn sin egen natur. (13) Deres struper er en åpen grav, på tungen har de svik, bak leppene ormegift, (14) deres munn er full av forbannelse og bitterhet. (15) De er raske til å utøse blod, (16) ødeleggelse og elendighet følger deres spor. (17) Fredens vei kjenner de ikke. (18) Gudsfrykt finnes ikke for deres øyne. Wow! Kjære venner, det ser faktisk ut til at vi sitter igjen med de dårlige genene her. Vi sitter midt oppi forbannelsens domene for å si det sånn. Som dere vet; et menneskes synder føres videre til neste generasjon – noen ganger også helt til tredje og fjerde generasjon ifølge Bibelen. Barna våre arver vår dumhet gjennom blodet. Bibelen forteller oss i 3. Mosebok 17:11 at en skapnings liv er i blodet. Det hebraiske ordet for ”liv” og ”sjel” er det samme ordet, så vi viderefører ikke bare det som ble videreført til oss, men også vår egen dumhet. Og her er vi altså, ved enden av en lang og tårevåt vandring, for å si det slik. Forbannelsen er i ferd med å fortære verden, og det er ikke rart i det hele tatt. Det er likevel helt utrolig at ikke en eneste en kan være god, eller kan gjøre det som er rett. Grunnen til det er selvfølgelig fordi vi ikke kan være noe bedre enn det vi er. Mennesker gjør det deres natur tvinger dem til å gjøre. Alle skapninger gjør det som instinktet deres tilsier. Det er i dem. Og nå er synd i alle oss. Herren har etterlatt oss kun én vei ut, én kur. Ja, jeg vet, mennesker tror alltid at de har en kur for alt mulig, men Herren har etterlatt oss kun én kur som virker, og det er Herren Jesus Kristus. Det står i vers (19) Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. (…for at hele verden skal bli brakt under Guds dom [ASV]*). Det er umulig å unnfly Guds dom. Hele verden blir brakt under Guds dom ved loven selv. Guds Ord fordømmer oss alle. Ordet, som er godt, kan ikke adlydes av mennesker som i utgangspunktet og etter sin natur er onde. Man hører så mye nå om dagen fra politikere og noen ganger også forkynnere, at mennesket i utgangspunktet er godt. Det er bare ikke sant, og det er helt innlysende at det er galt. Hele skapelsen er i ferd med å bevise nettopp dette ved manifesteringen av djevelens sønner i disse dager, og omsider, manifesteringen av Guds sønner. Hele skapelsen kommer til å bevise hva Ordet allerede sier: at vi er lovbrytere. Og vers 20 sier: For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, for ved loven kommer syndens erkjennelse. Guds Ord kan avdekke synd i oss, men en lov alene har ingen kraft til å skape i oss Kristi liv. Å bare forstå hva Gud vil kommer kun til å gjøre én ting for oss pga av vår falne natur, og det er å fordømme oss til Guds dom og til synd. Åpenbaringen av loven vil kun gjøre mennesker til syndere.
*American Standard Version (Bibeloversettelse)
Under loven hadde de selvfølgelig sine offer for synd som gjorde at de kunne få tilgivelse fra Gud, noe som var en midlertidig løsning inntil Jesus kom, Han som er det virkelige offer for alt det loven pekte mot. Det er forbløffende at noen fortsatt ønsker å gå tilbake og holde alle deres lignelser og typer og skyggebilder, men ikke det de peker mot, nemlig Jesus Kristus. Bibelen sier; Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Merk: ”uavhengig av loven.” Loven sa følgende: ”Ok, dette er hva jeg vil at dere skal gjøre, nå gjør dere det!” Vel, som vi kan se så kunne ingen det. Ingen gjorde det. ”Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. (22) Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell[…].” Dette er det det dreier seg om: en rettferdighet fra Gud ved troen vår på Jesus Kristus; på det Han gjorde, på det Han sa og på det Han utrettet på korset. Dette er en rettferdighet som hver eneste en av oss (uansett hvor svake vi er) kan tre inn i, men det avhenger av at vi først har fått troen i gave fra Gud. Ef. 2:8 forteller oss: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave, (9) ikke av gjerninger, for at ingen skal skryte. Skulle Gud dra oss og gi oss denne gaven, så kan vi tre inn i denne rettferdigheten. Det vi snakker om her er fullstendig utenom det å holde loven. Vi oppfyller altså loven, slik Det Nye Testamentet forteller oss, ikke ved å holde bokstaven, men ved å vandre i Ånden. Vi fortsetter i Romerne 3:22: … til alle som tror. Her er det ingen forskjell, (23) alle har syndet og mangler Guds herlighet. (24) Men ufortjent og av Hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Fritt erklært rettferdige, ved Hans gunst og velvilje, ved forløsningen som er i Kristus Jesus. Ordet ”forløsning” er av det greske apolutrosis og det betyr ”å bli løslatt mot betalingen av løsepenger.” Vel, hvem var det som holdt oss i fangenskap, som holdt oss som gisler mot løsepenger? Jeg ville sagt lovens forbannelse. Vi stod i gjeld både til rettferdighet og til sannhet. Vi krenket Guds lov og vi ble holdt i fangenskap av lovens forbannelse og djevelen, fordi djevelen er forbannelsens administrator, han hersker ved døden. Det eneste som frigjorde oss var at Kristus betalte gjelden vår. ”Han betalte en gjeld Han ikke skyldte, jeg skyldte en gjeld jeg ikke kunne betale.” Han tilveiebrakte forløsning, satte oss fri og forløste oss med løsepenger. Vers (25) Ham har Gud stilt synlig fram for at Han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. ”Soningsstedet” er av (gr.)hilasterion og betyr ”et dekke”, ”deksel”, ”overtrekk.” I Det Gamle Testamentet henspeiler dette på soningsofferet, og mer konkret selve lokket til Paktsarken i Templet (Nådestolen). Det var et dekke for synder, noe som gjorde at man før man manifesterte Guds rettferdighet, kunne vandre ved troen på Ham og bli regnet som rettferdig på grunn av dette dekket. Jeg vet at noen liker å strekke ut dette dekselet, tøye det og tøye det, og på den måten leve akkurat slik som de vil samtidig som de tror at det alltid vil dekke dem, men det er en løgn. Sannheten er den at det er Herren som setter grensene for dette dekselet.
Å finne frem til roten, for så å kunne bære frukt
Jeg vil gjerne si noe annet om dette ”dekket”, og det er at det er en midlertidig greie. Det er ikke selve sluttresultatet. Gud planla ikke for oss at vi skulle leve under et ”dekke” – Han planla at vi skulle leve under ”renselse”. Dette ”dekket” er selve veien til renselsen. Det er på den måten vi kan bli regnet rettferdige, slik som vi nettopp leste, og altså motta forløsning og bli tilregnet rettferdighet akkurat slik som vi er, i den situasjonen vi som mennesker er i. Situasjonen vår er den at vi befinner oss i Guds nærvær med en fallen natur. Vi kan faktisk ikke komme frem for Gud uten at vi er regnet rettferdige. Vi kan faktisk ikke motta noe fra Gud uten at vi er regnet rettferdige. Vi kan ikke ha fellesskap med Gud uten at vi er regnet rettferdige. Vi leser her at vi regnes som rettferdige ved vår tro og på bakgrunn av hva Jesus allerede har utrettet. Så dette er en midlertidig greie. Først har jeg lyst til å fortelle deg om hva dette faktisk betyr. Grunnen til at jeg ville at vi skulle studere tildekkelsen og renselsen er at dette er to forskjellige manifestasjoner som tilveiebringer Jesu Kristi offer. I den spede begynnelse kan vi ikke annet enn å håpe på et ”dekke,” m.a.o. at vi er dekket av Jesu blod. Jødene med sine offer fikk tilgivelse, men Gud hadde likevel én ting å utsette på denne tilgivelsen, og det var det at den ikke tok bort synd. Døperen Johannes sier i Joh 1:29: Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: ” Se der, Guds lam som bærer bort verdens synd!” Noen når de leser dette tenker: ”Ok, Han har tatt bort de tingene jeg har gjort som strider med Hans Ord.” Men det er mye dypere enn det, som vi kommer til å se i dette studiet, mye dypere. For Gud ønsket ikke bare å ta bort den syndige handlingen som vi pleide å gjøre, men Han ønsket å ta bort den syndige naturen som forårsaket den syndige handlingen som vi pleide å gjøre. Han ønsket å ta hånd om selve roten til problemet, og på den måten altså ta tak i selve utgangspunktet for vår situasjon. Den Gamle Pakten kunne ikke gjøre dette, og blodet fra okser og bukker kunne ikke gjøre dette. De kunne ikke gjøre det Kristi liv kunne gjøre, og som det faktisk gjør for de som tror. Kristi blod kan ta bort synd, dvs. selve syndenaturen, og ikke bare de syndige handlingene. Tilgivelse fikk de med blodet fra okser og bukker, men ikke denne type frelse og utfrielse. I Hebreerne, kapittel 10, blir vi fortalt i vers (4) For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Vi er m.a.o. veldig privilegerte som er i denne Nye Pakten i en situasjon hvor Gud fullstendig frelser oss fra selve syndenaturen, hvis vi vil tro Ham. Jeg vet at dette ikke er en øyeblikkelig prosess. Å tre inn i troen er øyeblikkelig, men manifestasjonen av den troen er ikke øyeblikkelig. Heller ikke helliggjørelse, som jo er det vi snakker om her. ”For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.” (5) Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergaver ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg. Med andre ord gjorde Gud det mulig for Jesus selv, vår Yppersteprest, å fremby som et offer Sin egen kropp og Sitt eget blod. (6) brennoffer og syndoffer har du ingen glede av. (7) Da sa jeg: ”Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.” Gå ned til vers 10. Det forteller oss, I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle. ”Helliget” betyr ”separert”, og måten ordet brukes i Bibelen er om en ”separasjon fra synd og til Gud.” Vi har blitt ”separert” til Gud ”ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle.” Hvorfor er det slik? Vel, fordi Bibelen forteller oss at ”For slik alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.” (1.Kor 15:22) Og du kan jo se for deg at i Adams lender [(mest bib. og poet.) hofteparti; ryggen mellom nederste ribben og bekkenet], da han falt, og da han døde, og da han falt i synd, at da døde også hele menneskeheten med ham. Men du kan vel også se for deg at i Kristus kommer vi alle til å bli brakt tilbake til liv. Du vet, Kristi sæd er Hans Ord, og Adams sæd er et fysisk sæd. Så da Kristus ble oppreist fra de døde, ble vi alle oppreist med Ham fordi Ordet i Ham er det som gjenskaper oss. I lignelsen om såmannen sår Han Ordets såkorn inn i menneskers hjerter. En av de fire jordsgrunnene Han nevnte bar frukt 30-, 60- og 100-fold. Kun én av de fire – det er trist, men det er slik det er. Mange mennesker ender av ulike grunner opp med å forkaste Ordet, som er Guds kraft til å lede oss inn i Hans liv. Altså, det at Kristi kropp ble båret frem som et offer en gang for alle gav oss ved tro denne helliggjørelsen. Vi trer inn i den ved tro. Manifesteringen av den er for de som forblir i den troen, i Kristus, og så får se manifesteringen av helliggjørelsen (separasjon fra verden; separasjon fra synd). Mange mennesker er svært tilfreds ved kun å ha det jødene hadde: tilgivelse. Men de kommer ikke til å bære frukt på den måten. Det eneste de snakker om er tilgivelse og den gangen de ble frelst – den gangen de trådte over en linje og tok i mot Jesus som sin Frelser, eller hvordan det nå enn blir uttrykt. Det er å ta til takke med for lite, sett i forhold til hva Gud har tilrettelagt for oss. Han vil se manifestasjonen av frelse i oss, manifestasjonen av helliggjørelse. Vers (11) Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. (12) Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. (13) Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. Og det vil skje venner. Vi nærmer oss den dagen. Be Gud om at hver og en av oss ydmyker oss selv først. Vers (14) For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. Denne ene offergaven som Han gav brakte oss, ved tro, fullkommenhet. Gjennom blodstil- dekkelsen ser Gud oss som fullkomne (så lenge vi vandrer i det lyset vi har), og når vi synder kan vi alltid gå til Ham og bekjenne det. ”Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.” (1. Joh 1:9) Slik har vi altså fullkommenhet ved tro, men det jeg skal dele med dere (og vi vil nok ikke rekke over alt det i dette kapittelet) er at Gud kommer til å manifestere Hans fullkommenhet i noen mennesker. Jeg prøver ikke å si at denne fullkommenheten er i tråd med menneskers sinn eller menneskers ideer, men i tråd med hva Gud kaller ”modenhet” i Skriftene, det er det Han kommer til å gjøre. ”For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne.” Han har allerede gitt oss denne gaven. Når Gud gir deg noe betyr ikke det at du nødvendigvis kommer til å motta det. Du må ta det i mot ved tro, og så må du holde ut i den troen for å se det manifestert i ditt liv. ”Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.” (Matt 10:22) Så sier du kanskje: ”Ja men, jeg trodde vi ble frelst ved tro?” Ja, vi er frelst ved tro, men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. Du har tro for noe som du ennå ikke ser når du ved tro ber Gud om noe. Eller når Gud forteller deg at Han har gitt deg fullkommenhet, og du ser deg selv i et naturlig speil og sier, ”Nei, det er ikke sant.” Men du aksepterer det fordi Gud sier det, at Han allerede har gjort deg fullkommen. Selvfølgelig underviser Skriften dette mange steder, så det er det vi må tro. ”For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne.” (15) Også Den hellige ånd vitner for oss om dette. For først sier han: (16) Slik er den pakten jeg vil opprette med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Det er det vi trenger: at Gud legger Sine lover inn i våre hjerter. ”For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.” (Fil 2:13) Vi trenger å forstå at Gud kan forårsake at vi vandrer rettskafne for Hans åsyn, og Han vil gjøre det for de som vandrer ved tro på Ham. Det at Gud er i stand til å legge Sin lov inn i ditt hjerte (dvs. i din lyst, i ditt sinn og i din forståelse) betyr at han kan fullføre det i oss. Ingen påstår at mennesket ved sin egen vilje kan være perfekt. Vi leste nettopp at ” ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever.” Der har du menneskets forståelse av hva Gud sier i sitt Ord, og i så måte også menneskets evne til å fullføre det, men det eksisterer ikke noe slikt. Det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. Han sier videre, (17) Og så: Syndene deres og all deres urett vil jeg ikke minnes mer.
Under blodet?
Jeg har lyst til å hoppe litt i teksten nå, til vers (26) siden vi allerede befinner oss i ”området”, og jeg ønsker å gjøre et poeng av noe som er veldig viktig. Noen mennesker tar dette med ”syndene deres vil jeg ikke minnes mer” og ”vi er fullkomne i Kristus” som en anledning til å misbruke nåden, men Gud sier at dette offeret dekker visse synder, mens det ikke dekker andre synder. (Heb. 10:26) Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. (27) Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot. Du skjønner, Gud sier at hvis synden din er med vilje (med overlegg), hvis du vet at det er galt og du kommer til å gjøre det uansett (at du velvillig gjør det og ikke kjemper i mot), da er det ikke noe offer for synd. Med andre ord så dekker ikke blodet over dette. Du hører dem si ”alt er under blodet.” Men Gud sier i vers (28) Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. (29) Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd? Å vandre i velvillig ulydighet fører nettopp til det vi nå leste. Du anser det blodet som du ble helliget med for å være uhellig, og du gjør Den Hellige Ånd sorg. Gud sier at det er ikke noe offer for dette. Vi bør frykte Herren, vi må vende oss bort fra disse tingene. Han sa veldig klart og tydelig i teksten, to ganger faktisk, at blodet fra okser og bukker ikke kunne ta bort synd. Samtidig skryter han av Jesu blod, som kan ta bort synd. Hvorfor er det slik? Jo, fordi blodet som vi arvet fra våre foreldre videreførte til oss syndenaturen. ”En skapnings liv er i blodet (en skapnings ”sjel” er i blodet). Blodet som Jesus videreførte til oss har ikke denne syndenaturen. Vi har en ny åndelig Far, mens motsatt våre naturlige fedre videreførte til oss synden og forbannelsen. Vår åndelige Far videreførte til oss Sin rettferdighet, Sin renhet. Han utøste Sitt blod for oss og ble en stedfortreder for oss. Jeg vil gjerne i all korthet minne dere på 2. Mosebok 12, som er ”påskekapittelet”, hvor de ofret lammet og hvor dødsengelen fór over. Engelen slo egypterne, men fór over israelittene. Gud viste dem nåde fordi de ofret lammet. Det forteller oss at forbannelsen ble lagt på lammet. Han bar forbannelsen for deres synder og på grunn av det ble de satt fri.
Unnslippelsesbukken og syndebukken
3. Mosebok, kapittel 16 som er en lignelse for og til oss i den Nye Pakten tar for seg så å si samme tema. (3.Mos 16:6) : Så skal Aron føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sin husstand. Soning – det er tildekkelsen. Hvem var Aron? Aron var ypperstepresten, og han representerer Jesus Kristus. Hans ”husstand” her representerer oss som er Herrens Hus. (7) Og han skal ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens åsyn, foran inngangen til møteteltet. (8) Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. Asasel betyr ”avgang” eller ”fjernelse.” Dette var ”fjernelsens” bukk, og den blir også kalt ”unnslippelsesbukken” (fordi denne bukken slapp unna). Den slapp unna Guds dom. Dette skjer på følgende måte: (9) Den bukken som loddet for Herren faller på (Herren var offeret), skal Aron føre fram og ofre som syndoffer. (10) Men den bukken som loddet for Asasel faller på (avgang eller fjernelse), skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den, og så skal den sendes ut i ødemarken til Asasel. Altså unnslapp en av bukkene Guds dom fordi loddet for Herren falt på offerbukken (syndebukken). Asasel unnslapp og dro av sted ut i ødemarken. Når vi oppdager denne Herrens offergave som er blitt gitt oss, så går vi selvfølgelig umiddeltbart ut i ødemarken, fordi det er en ødemark når det kommer til menneskers evner og menneskers vilkår – et sted hvor Guds folk lærer å vandre ved tro. Her er ingen av de vilkår, evner eller forutsetninger som verden har å by på; ingen opprettholdelse fra verden. Det er det en ødemark representerer. Vi bør umiddelbart begynne å vandre ved tro på Gud og gi opp det å stole på oss selv, på vår evne, på våre lov-gjerninger, religiøse gjerninger og kjødlige gjerninger. Vi er nødt til å gi opp alt dette fordi ingenting av det gir oss noen som helst fordel fremfor Gud. Det er selvfølgelig lett for oss å leve i verden og være av verden. Det er faktisk helt naturlig for oss, i motsetning til det å vandre ved tro som ikke er det. Men Gud sier; ”…den rettferdige skal leve ved sin tro.” (Hab. 2:4) Det er det som behager Gud. Han vil at vi alle skal være en slik ”ødemark”-type person. Vi ser her at Herren tok vår plass. Syndens og dødens forbannelse ble lagt på Ham, og vi har unnsluppet. Vi er unnslippelsesbukken.
Vasket i blodet
Et annet skriftsted som jeg mener er ganske viktig når det gjelder denne utskiftningen er 3. Mosebok, kapittel 14 (atter en liten lignelse): (1) Og Herren talte til Moses og sa: Dette er loven om den spedalske, når han skal renses. Mange har sett det at spedalskhet i Bibelen representerer syndens forbannelse – at den fullstendig eter deg opp levende. Det er det synd er, jeg er overbevist om det, og her er loven om den spedalske: (2) Han skal føres til presten; (3) og presten skal gå utenfor leiren… for å lide Kristi skam. Med andre ord trenger vi ikke å søke dekning i mengden av frafallne blant Guds folk. Flertallet av Guds folk har alltid tatt feil. Vi må være villige til å gå motsatt av strømmen av Guds folk i denne verden for å kunne vandre rett med Gud. (3) og presten skal gå utenfor leiren og se på ham. Finner han da at mannen er helbredet for sin sykdom, (4) skal han få folk til å hente to levende rene fugler, litt sedertre, karmosinrød ull og isop til renselsen av ham. (5) Han skal la den ene fuglen slakte over et leirkar som er fylt med friskt vann. Helt bokstavelig så er dette ordet faktisk ”levende” vann. Man slaktet en fugl over levende vann, og du kan jo se for deg hvordan blodet drypper ned i vannet. Vi vet at vi ved disse to mottar liv: vannet og blodet i følge 1. Joh. Vannet representerer Guds Ord, og blodet representerer Jesu rensende blod, vårt Offer. (6) Så skal han ta den levende fuglen, sedertreet, den karmosinrøde ullen og isopen og dyppe alt sammen, den levende fuglen med, i blodet av den fuglen som er slaktet over det friske vannet. Med andre ord trenger vi å bli ”vasket i blodet.” (7) …og stenke sju ganger på den som skal renses for hudsykdom. Slik skal han rense ham. Så skal han la den levende fuglen fly sin vei. Den levende fuglen representerer altså oss. Herren bar selv forbannelsen, og vi har blitt satt fri. (8) Den som lar seg rense, skal vaske sine klær… Klærne dine er dine handliner, dine gjerninger som Åpenbaringen 19 forteller oss, ”og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger.” I så måte vasker vi våre klær. Bibelen sier; Men kle dere i Herren Jesus Kristus (som klær), og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.” (Rom 13:14) Med andre ord; vandre ikke i kjødet. Vi fortsetter: …skal vaske sine klær, rake av seg alt håret og bade. Da er han ren. Siden kan han få komme inn i leiren. Men han skal holde seg utenfor teltet sitt i sju dager. Hår representerer underkastelse. En kvinnes hår er gitt henne som et tegn på underkastelse. Vi ønsker ikke å være underkastet denne verden, eller underkastet synd. Vi ønsker å endre vår underkastelse når vi blir renset. Jeg ønsket å gjøre et poeng ut av disse Skriftene at Herren har byttet plass med oss. Han har båret straffen for oss som vi skyldte pga vår synd. Han betalte gjelden som Han ikke skyldte, vi var skyldige en gjeld som kun Han kunne betale. Så Han har tatt hånd om det for oss. Det er vår startposisjon i Kongedømmet. De fleste holder ikke en gang fast på tilgivelsen - det er problemet. Hvis du er tilfreds kun med tilgivelse, og ikke Kristi liv, så tilfredsstilles du altfor lett.
Utholdende tro
La oss slå opp i Kolosserne så skal jeg vise deg at dette dreier seg om mer en bare tilgivelse. Herren gikk i vårt sted, ikke sant? Kol 1:22 forteller oss: Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. Han forsonet oss for å gjøre oss feilfrie og uangripelige. Han gjennomførte en forsoning. Ordet forsoning (apokatallasso) betyr ”å utveksle fullstendig.” Herren byttet plass med oss. Han tok vår synd og vår forbannelse, og gav oss Sin rettferdighet og Sin velsignelse. Det er det forsoning betyr. Og hva var hensikten? Jo; ”uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.” Du skjønner, vår tillit til offergaven, vår tillit til vår posisjon i Gud er det som gjør at Gud gir oss nåde og kraft til å fullføre. Det er veldig viktig at vi vet dette. Vi kommer aldri til å vandre rettferdig uten tro. ”Troen er et pant (full visshet) på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Troen er selve substansen av det vi håper på, mens beviset ennå ikke kan sees [ASV]). Altså aksepterer vi noe som vi ennå ikke ser, slik at Gud kan gjøre det i oss. Vi aksepterer det på det grunnlag at Bibelen sier at dette har vi. Les det en gang til: ”Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.” (23) så sant dere blir ved i troen… Dette er noe som Herren sa: ”Han som holder ut til enden skal bli frelst.” så sant dere blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp evangeliet gir, det som dere har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen… Hvis du holder fast på troen om at Herren har forlikt deg, så vil Han fullføre det. Så enkelt er det. Han vil manifestere Sitt liv i deg. Han vil manifestere Sin utfrielse fra forbannelsen i deg. Han kommer til å gjøre det. Vi har gjort oss selv en stor bjørnetjeneste ved å lytte til folk som egentlig ikke hadde noen lengsel etter hellighet i utgangspunktet, men som i mange tilfeller heller ønsket å bli rettferdiggjort akkurat der de var, ”på stedet hvil,” for å si det sånn. Det vi trenger å gjøre er å omvende oss. Det Gud ønsker er rettskafne mennesker, og Han har gitt oss middelet vi trenger for å kunne oppnå dette; nemlig tildekkelsen, som er den første delen av dette arbeidet i våre liv. For at vi skal kunne ha dette forholdet med Gud, for at vi skal kunne vandre ved tro og ikke føle på fordømmelse, så må vi ha denne tildekkelsen. Vi mottar denne tildekkelsen, denne soningen, ved tro. Vi aksepterer at våre synder har blitt lagt på Herren Jesus Kristus, at vi ikke lenger har dem og at vi nå er frie. Vi beveger oss nå tilbake til 2. Kor 5:1 : Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt! (18) Men alt dette er av Gud, som forlikte oss (dette er ordet ”katallasso”) med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,… Altså forlikte Han oss; Han utvekslet oss gjennom Kristus. Vi blir fortalt i vers (20) Så er vi da utsendinger i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! (21) Ham som ikke visste av synd, har HAN gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud. Vi er nye skapninger nå, ved tro. Vi er nye skapninger på grunn av det HERREN gjorde da HAN forlikte oss gjennom Jesus Kristus, ved tro. Husk at troen er selve substansen av det vi håper på, mens beviset ennå ikke kan sees. Vi aksepterer noe på det grunnlag at Gud sa at slik er det, og det tror vi på. Vi tror at HAN holder sitt ord; Bibelen forteller oss at HAN kan ikke lyve, så altså stoler vi på HAM. Ettersom vi nå vandrer i denne troen, får vi to ting. Vi får rettrettferdiggjørelse, som betyr ”regnet rettferdig.” Vi er regnet rettferdige fordi vi tror på den gode rapporten Gud har avlagt for oss. Siden vi er regnet rettferdige, får vi nåde fra Gud. For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave. (Ef. 2:8) På grunn av vår tro gir HAN oss den nåden vi trenger, den favøren vi trenger, for å vandre for HANs åsyn og være rettferdige. HAN gjennomfører altså forlikelsen. M.a.o.: HAN manifesterer forlikelsen. Nå vet vi jo at HAN allerede har gjennomført forlikelse, men så langt vi kan se er dette kun tro fordi vi ikke ser det manifestert. Men det Gud virkelig vil er at dette blir manifestert i våre liv, ”at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.” Fordi Gud har gjort dette, og vi tror det, gir Gud oss nåde til å vandre inn i det. Det er planen; det er veldig, veldig enkelt. Gud etterlot oss ikke bare tilgivelse. HAN vil at vi skal ta det neste steget.
Fra tildekkelse til renselse
La oss lese fra 1. Joh 1:7: Men dersom vi vandrer i lyset… Hva er lyset? Lyset er Ordet som vi har. Bibelen forteller oss at; Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd. (Jak 4:17) Du ser altså at det er i henhold til det lyset du har. Hvis du vandrer i det lyset du har så kan du ikke gjøre noe bedre enn det. Gud tilskriver deg ikke urett før du vet. Husk på det vi leste i Heb 10:26 : ’For synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noe offer for synder.’ Vi skjønner at kunnskap er det som gjør oss ansvarlige, men uten kunnskap kan vi ikke bære frukt, så vi finner oss selv i en slags ’Catch 22’-situasjon, dvs. en slags ”låst” situasjon. Man kan ikke gjemme seg bort fra kunnskap med det for øyet å ikke skulle være ansvarlige, for hvis du gjør det kommer du ikke til å bære frukt. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dette er det neste steget: å vandre i lyset. Hvis du la merke til det da vi leste Romerne 3 tidligere så fant vi et folk som ikke vandret i lyset. De vandret i opprør, men fant så ved tro en tildekkelse. Denne tildekkelsen skjulte oss fra Guds vredesfylte dommer. Men så, ettersom vi vandrer under dette dekke, og vandrer ved tro og ikke ved fordømmelse (fordi Gud har tilgitt deg dine synder og Han har kastet dem i glemselens hav), vil ditt fellesskap med Gud føre deg til denne innpodete rettferdigheten, og det igjen fører deg til denne velviljen som kalles nåde. Nåden fra Gud har den hensikt å skulle kunne gjøre oss i stand til å vandre i lyset. Vi har en lengsel etter å vandre i lyset, en lengsel etter å behage Gud. Å vandre under tildekkelsen gir deg tilgivelse, men å vandre i lyset gir deg renselsen. Vi er her for å motta noe som de ikke kunne motta i Det Gamle Testamentet fordi blodet ikke kunne ta bort synd under den pakten. Så hvis du befinner deg i en kirke hvor de er tilfreds med kun å være ”arme syndere frelst ved nåde…” De sier gjerne ”Du kommer alltid til å være en synder. Ha ikke håp om noe mer enn det.” Det er fordi de ikke tror evangeliet! De tror ikke på en Gud som kan ”virke i dere både å ville og å gjøre etter Hans gode vilje.” De er ganske tilfreds med å være syndere, for de må faktisk ha oversett det som står skrevet i Bibelen så mange ganger – overser det pga sine egne grådige hensikter. Sannheten er den at Gud vil at vi skal vandre i lyset slik at vi mottar renselsen; ikke alltid bare tildekkelsen, men renselsen. Gud vil helst fjerne dette dekke, og Han vil helst se deg som en fullkommen (perfekt/perfeksjonert) sønn av Gud. Kan Han gjøre dette? Det er spørsmålet. Ikke ”kan vi gjøre dette”, men kan Han gjøre dette? Vel, Jesus sa ”Det skal bli som dere tror.” (Mat 9:29) ”Gå bort, det skal skje deg som du har trodd.” (Matt 8:13) Så hvis du tror at du alltid kommer til å være en ”arme synder frelst ved nåde,” og ikke ved manifestasjon, så kommer du til å være fornøyd med det, men du kommer ikke til å bære frukt. Det er i hvert fall det vi kan se her i Brevet til Romerne, og vi ser at forlikelsen er gjort.
Tro (tillit) eller fordømmelse
Jeg ønsker å påpeke noe mer. La oss gå til vers 25 i Romerne 3 igjen: Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet (et dekke) for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. (26) Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus. Rettferdiggjort betyr selvfølgelig ”ansett rettskaffen.” Han rettferdiggjør oss når vi har tillit til det vi nettopp leste her, at Herren Jesus har båret vår forbannelse. Vi kan ikke gjøre noe med vår syndenatur. Han kan derimot; og Han har gjort det, og vi tror at Han har tatt den bort og at Han har tatt hånd om vår syndenatur – selveste det som forårsaker at vi synder. Han tar seg av selve roten til problemet, ikke effekten av den. Du må gjerne fortsette å prøve å ta hånd om effekten, men du kommer til å måtte handskes med den resten av ditt liv, inntil selve roten, den syndefulle naturen, er tatt hånd om. Gud holder på med å ta bort selve syndenaturen. Vi kommer til å bevise dette etter hvert som vi går videre. Vi kommer til å bevise fullkommenhet (perfeksjon), og vi har nå bare så vidt sett begynnelsen av denne reisen gjennom Skriften. Vers (27) Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Ser du, vi kan ikke ta noe ære – det er av nåde. Vi kan ikke dømme noen andre hvis sko vi aldri har gått i. Vi kan ikke dømme noen som ikke omvendes og fornyer sitt sinn. Det er en gave fra Gud, det er nåde. Gud er den som gir omvendelse. (Apg 11:18) Folk som dømmer andre mennesker er i mange tilfeller veldig selvrettferdige fordi de ikke forstår at Gud gav dem denne gaven ved sin egen barmhjertighet. Han gav dem troen i gave. ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv” (Ef 2:8-9). Vi fortsetter i Romerne 3:27: Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. Er det ved gjerninger som tilfredsstiller kravene til Det Gamle Testamentets Lov? Eller ved menneskers religiøse lover i Det Nye Testamentet? Eller ved noen som helst annen lov vi evt. har funnet opp for oss selv? Eller noen som helst annen lov som vi vet er Guds Ord? Nei, det er ikke vår evne som virker dette. Det har med Gud som fritt virker i oss til å ville og å gjøre etter Hans gode vilje. Ære til Gud! Dette er den eneste mulige utveien kjære venner fordi, som vi har sett, ble ikke et eneste menneske av dets egne evner eller gjerninger kalt rettferdig fremfor Gud. Ikke en eneste. (28) For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. Uten dets evner og anstrengelser i forhold til å holde Guds lov eller til å være til behag for Gud. Uten noe av dette blir mennesket rettferdiggjort ved tro. Ellers ville det ikke vært mulig; fordi vår egen syndenatur ville holdt oss tilbake fra å kunne være i stand til å være til Guds behag. (28) Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. (30) For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. (31) Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven. Altså oppfyller vi lovens bokstav i Ånden. Vi oppfyller loven ved tro. Rom 4:1: Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? (2) Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. M.a.o. fordi det er av selvanstrengelse. Det er noe man kan være stolt av, Men overfor Gud har han ikke det. (3) For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Altså, når vi tror Gud ansees vi som rettferdige. Dette er et godt bytte. Særlig for folk som har samme bakgrunn som oss med denne falne naturen som ikke er i stand til å holde Guds lov. (4) Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. M.a.o. hvis du kunne gjort dette ved dine egne anstrengelser ville Gud stått i gjeld til deg, Han ville ha skyldt deg noe, men du kan ikke det fordi onde mennesker kan ikke gjøre godt og din gamle falne natur ville ikke tillatt deg å være god. Den gamle falne naturen har blitt korsfestet med Kristus. Det er hele poenget: Jeg er korsfestet med Kristus jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. (Gal 2:20). Det er det Paulus lærte oss. Dette er hele hemmeligheten: vi bekjenner den gode bekjennelse blant mange vitner. Forlikelse har funnet sted. Tilbake til Romerne 4: (5) Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige… Så Gud kan rettferdiggjøre den ugudelige? Ja visst! Hvis ikke ville ikke blodstildekkelsen vært til hjelp for noen av oss. Hvis du har én synd, så er du en synder. Du er ugudelig. Og Han rettferdiggjør ugudelige, de som tror. …blir regnet som rettferdig fordi han tror. (6) Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger. Klarer du ikke å leve opp til Gud? Svikter du Gud? Han har svaret for deg: Få øynene dine bort fra dine gjerninger og dine anstrengelser og aksepter det Jesus gjorde på korset. Det er der nåde kommer fra, og det er hvordan nåde vil virke i deg til å ville og å gjøre etter Guds gode vilje. Hvis du ikke klarer å leve opp til Gud så er det fordi for mye selvanstrengelse er involvert. …når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger. (7) Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. (8) Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd. Han tilregner ikke en gang synd. Han holder deg ikke ansvarlig for dine mangler og feil. ”Salig er den man…” Åh, ære til Gud! Vel, dette er en god deal kjære venner. Du kan ikke få en bedre deal. Så hvis du er en ikke-troende i verden og du er i ferd med å forstå evangeliet i dag, da tror du at Jesus tok bort dine synder. Du aksepterer det faktum. Du vandrer ved tro inntil du ser at det skjer. Husk på at tro ”nevner det som ikke er til, som om det var til.” (Rom 4:17) Du bekjenner at ”Gud, Du er sann! Jeg tror på Deg. Jeg har ingen evne i meg selv til å behage Deg, men jeg vet at Du kan virke i meg til å ville og å gjøre etter din gode vilje. Jeg vet at jeg behager deg når jeg aksepterer hva Du sier om hva Jesus gjorde for meg. Jeg tror på det Jesus gjorde for meg.” Og dere som er kristne som har sviktet Gud, dere leser disse versene i Romerne 3 og har kanskje tenkt ”Nå vel, det gjelder kun syndere; det er kun for bortkomne mennesker.” Nei, det gjelder oss alle. Du skjønner, vi blir kontinuerlig rettferdiggjort ved tro, og vi må holde ut i den troen kontinuerlig ved å akseptere hva Bibelen sier om oss – og ikke se på oss selv, ikke se på våre feil og mangler, men få festet blikket på løsningen som er Jesus Kristus. Å se på deg selv og dine feil og mangler vil bare føre til at du vandrer under fordømmelse. Man kan ikke ha fordømmelse og tro på samme tid. Få blikket ditt på Jesus, aksepter det faktum at Han tok bort dine synder. Du har dem ikke mer. Du er rettferdiggjort gjennom de ordene og de tankene. Rettferdiggjørelse fører med seg nåde. Uten nåde kan du ikke vandre med Gud. Uten hans favør som overstyrer din falne natur vil du kun gjøre det som ligger naturlig for deg. Når han gir nåde og vi vandrer til behag for Ham, da gjelder det å bare fortsette å vandre oppreist mens Han fortsetter å gi mer og mer nåde, og Han virker i oss til å ville og å gjøre etter sin gode vilje. Før du vet ordet av det modnes du i Kristus. Det som før fristet deg frister deg ikke mer. Du bare fortsetter denne vandringen til du overvinner fiende etter fiende i landet ditt. Jeg snakker om lyst og begjær i landet ditt, slik som Israelittene som ble sendt inn i sitt Lovede Land for å ta livet av det gamle mennesket som hersket i deres land. Bibelen forteller oss i Hebreerne 6 at dette er det landet. Det gamle mennesket, kjødets lyster, hersket i det landet da Han bad dem ta Åndens Sverd og gå inn og ta livet av deres fiender. Det er virkelig det vi gjør – Åndens Sverd, Bibelen, Guds Ord; vi bruker det mot våre fiender, kjødets gamle lyster som vi nå tar livet av. Israelitten kan ta det landet i eie og herske over det slik at avlingene, som selvfølgelig er et bilde på frukten i vår vandring med Herren, kan vokse og modnes. De kan overta huset til deres fiende og herske og leve i det. Det er der vi er. Vi vandrer med Herren slik at dette oppfylles. Han er den som gjør dette. Noen folk sier at ”vel, vi kan jo ikke være perfekte, vi kan ikke overvinne synd.” Unnskyld meg? Hvilket vers er det? Hvor fikk du det verset fra? Sannheten er den at Herren har allerede overvunnet vår synd; Han har allerede gjort oss fri fra synd. Les Romerne kapittel 6. Det er hjemmelekse. Du kommer til å se at Han har gjort deg fri fra synd. Han sa; (11) På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. M.a.o. se på det som opplest og gjennomført. Neste vers forteller oss: (12) La altså ikke synden herske i deres dødelige kropp. Wow! Det er storartet! ”La ikke synden herske i deres dødelige kropp.” Hvorfor? Fordi du regner deg som død for synd, men som levende for Gud. Anse dette som allerede gjennomført dere hellige. Hvorfor? Fordi det ble gjennomført av vår Herre Jesus Kristus på korset. Han tok bort dine synder, Han gav deg Sitt liv, Sin rettferdighet. Det gamle er forbi, se alt er blitt nytt. Begynn og aksepter hva Gud sier om deg. Det er et velsignet håp, og det er den eneste veien.
